søndag 25. oktober 2009

I'll never let you go, Joe Dallesandro

Et lite innslag av åndsing eller et stillshot av en russisk porrfilm, tror du, men egentlig så er det bare konsetrynet mitt. Det er et kvinnelig fenomen den minen der.
Et hvert kvinnfolk med respekt for seg selv, har tunga på tørk når'a appliserer mæskærra. Hvorfor, det vet jeg ikke. Men hverdagen min føles så tom uten denne daglige åndsinga.



















Det skjedde no latterlig rart med plasseringene, nei jeg har ikke skrevet dette blogginnlegget i fylla. Og jeg ser ut som en same i profil, au.


Det er søndag, jeg ligger som et slakt på sofaen..... og . . . .. . . . strikker.
Er jeg nitten eller nittien spør du kanskje, jeg velger å svare følgende; :)

Føler jeg burde opplyse du som en gang leser dette, fortelle deg noe veldig viktig, noe du ikke visste. Noe du en eller annen gang får bruk for senere i livet. En setning, som etser seg fast i minnet ditt, som du leser og som du aldri glemmer. En setning som får deg til å tenke over hvem du er, eller hvem du vil bli. En setning som får deg til å gjøre eller si noe, noe du har vegret deg for å si eller gjøre. Noen bokstaver, som danner ord, flere ord, store ord.
HAHAHA.
Lurte dæ.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar